Ventetid

Tre trøtte jenter sitter med hver sin pc på flyplassen i Houston. Nå er det bare 8 små timer til flyet går videre til Managua. Turen startet tidlig på morgenen, fredag den 22.januar, for min del fra Oslo, hvor jeg var i god tid før avreise. Ved innsjekkingen av bagasjen fortalte dama bak skranken at innsjekking allerede vare i gang."Du må skyndte deg; løp!" Jeg tok dama på ordet og løp bortover Gardermoen, skyndte meg gjennom sikkerhetskontrollen, og møtte Mona og Malene på den andre siden. Klokken var 09:30 og damen i skranka hadde sagt at klokken 09:30 startet boardingen.

Vi fant frem til flightnumber og stresset oss bort til gaten. Gaten var stengt med bånd foran, det var ikke begynt noe boarding. Folk satt med avisen og kaffen og ventet stille og fredelig. Skanningen av mennesker og roting i vesker begynte nemlig ikke før en halvtime etter den "strenge" boardingtimen.


Vi kom oss hvertfall med flyet til New York. Fra Oslo til New York tok det 9 timer med fly. Mona og Malene satt noen hakk fremfor meg, nærmere 10, og jeg befant meg i midten av tre seter. På den ene siden en Norsk-Amerikansk fyr oppi åra, Og på den andre siden en dame som skulle til Mexico på jobbkurs. Damen lurte på hvor jeg skulle ta veien?

Da jeg fortalte henne at jeg var på vei til Nicaragua for å studere en fordypningsdel i flerkulturell pedagogikk ble hun veldig interessert. Det viste seg at damen hadde en svigerdatter som også hadde vært med på det samme opplegget for 2års tid tilbake. Svigerdatteren hadde sagt at det var en utrolig opplevelse, og at hun spesielt hadde blitt sjokkert over de helt unge mødrene. Mødre på 13-14 år.

Jeg tror kulturforskjellene mellom Norge og Nicaragua kan være ekstreme, og jeg gleder meg veldig til å få et bredere kunnskap om disse. Mulig vi kun blir sett på som rike turister i Nicaragua, men jeg håper vi kan vise mer av oss selv enn kun penger. Jeg håper vi kan vise hvem vi er bak fasaden! :)